Byggestans for 250 boliger på Fornebu: – Alvorlig, sier kommunen

Obos sitt planlagte boligprosjekt på Oksenøya Bruk er satt på vent etter at Statsforvalteren opphevet reguleringsplanen. Nå er både kommunen og utbyggeren overrasket – og over 1800 interessenter må vente.

 

Planene var klare – så kom klagen

Det så lenge ut til å gå veien for Obos sitt store prosjekt på Oksenøya Bruk på Fornebu. Planen var å bygge 250 nye boliger – alt fra leiligheter til rekkehus og såkalte «eneboliger i rekke». Men etter at naturvernorganisasjonen BirdLife Oslo og Akershus klaget på reguleringsvedtaket, har Statsforvalteren nå satt en effektiv stopper for prosjektet – i hvert fall midlertidig.

– Det er alvorlig når en reguleringsplan for 250 boliger blir opphevet, sier Elisabeth Gjølme (H), leder for planutvalget i Bærum kommune.

BirdLife: – Planen ble endret underveis

Håkan Billing, leder i BirdLife Oslo og Akershus, er klar på hvorfor de klaget.

– Kommunen vedtok en helt annen plan enn det som ble sendt ut på høring. Den nye planen var oppskalert, bygningene høyere, og nærmere naturreservatet. I tillegg er det lagt opp til takterrasser og balkonger ut mot reservatet, sier han.

Organisasjonen mener det må tas større hensyn til fugleliv og naturverdier. Blant kravene deres er lavere byggehøyde, forbud mot takterrasser og frittgående kjæledyr, og mer skjerming mot naturen – blant annet med eik og selje som skal plantes mellom bebyggelsen og Tornsangerveien.

Utbygger: – 1.850 kjøpere rammes

Obos er naturlig nok frustrert.

– Vi har 1.850 personer som har meldt interesse for å kjøpe bolig i prosjektet. Det er veldig synd at de nå må vente, sier Kristine Tveitnes, administrerende direktør i Obos Fornebu.

Hun understreker at utbyggeren har hatt en grundig og langvarig dialog med kommunen, og mener dokumentasjonen var god nok.

– Vern av natur er viktig, og det respekterer vi. Men vi må også kunne stole på prosessene. Dette viser hvorfor boligbygging går så sakte, sier Tveitnes.

Politisk uenighet

Reaksjonene fra politikerne er delte.

Elisabeth Gjølme tar opphevingen alvorlig, men vil vente på mer informasjon.

– Vi får høre fra kommunedirektøren i dagens planutvalgsmøte. Det er viktig å forstå hvordan prosessen har vært, og hva som må gjøres videre, sier hun.

Dag Vangsnes (Frp), nestleder i utvalget, er langt mer avslappet:

– Jeg ser på det som udramatisk. Jeg tror ikke prosjektet vil få noen reell konsekvens for naturreservatet, sier han.

 

Mens utbygger venter, kommunen vurderer neste steg, og Statsforvalteren holder på naturhensynene – står 1.850 boliginteresserte og ser utviklingen på Fornebu bremse opp.

Spørsmålet mange nå stiller seg er: Er det mulig å forene boligvekst og naturvern – eller ender vi med å tape på begge fronter?

Trenger Fornebu sin egen general?

Fornebu er snart like stor som en norsk småby – med over 10.000 beboere og flere tusen arbeidsplasser. Likevel føler mange at kommunen er fraværende i det daglige. Hvem tar egentlig ansvar for å se helheten?

I sin nye bok peker tidligere Fornebu-sjef Arthur Wøhni på et forslag som mange nå begynner å nikke til:

Fornebu trenger en egen general.

Ikke en som marsjerer, men en som binder sammen alt.

💬 Hva er en Fornebugeneral?

Ifølge Wøhni kunne en “Fornebugeneral” være:

🔹 En tydelig kommunal kontaktperson for beboere og næringsliv

🔹 En brobygger mellom utbyggere, kommunen og innbyggerne

🔹 En som koordinerer dialog, utvikling, infrastruktur og sosiale behov

🔹 En offentlig ansatt – men med lokalt hjerte og helhetlig blikk

Kort sagt: En som ser hele Fornebu – ikke bare ett prosjekt av gangen.

🧩 Hvorfor trenger vi det?

Fornebu står foran flere utfordringer:

  • En ungdomsbølge er på vei – hvem sørger for at det ikke oppstår drabantbyproblemer?
  • Flere utbyggere jobber parallelt – hvem passer på helheten?
  • Mange beboere vet ikke hvem de skal kontakte – hvem svarer?
  • Fornebupiloten gjør en god jobb – men har et begrenset mandat og ikke nok ressurser

– Jeg tror mange i lokalsamfunnet i dag opplever Bærum som litt fjern og sektorisert, sier Wøhni.

🏙️ Fornebu er ikke bare en byggeplass. Det er et hjem.

Det bygges enormt. Men hvem bygger identitet, fellesskap, trygghet og langsiktighet?

En Fornebugeneral kunne være den lokale lederen mange etterlyser – den som:

✅ Ser helheten

✅ Fanger opp små signaler før de blir store problemer

✅ Jobber på vegne av beboerne

✅ Samarbeider tett med Fornebupiloten, Fornebulandet Vel, næringsliv, skoler og idrett

💬 Hva mener du?

📣 Burde Fornebu ha en egen general – som jobber 100 % for helhet og fremdrift i bydelen?

👉 Kommenter under – eller send innspill til hei@fornebupulsen.no

Vi sender videre forslagene – og inviterer til diskusjon med kommunen.

Fornebu trenger kanskje ikke én sjef. Men det trenger noen som passer på helheten.

Hvorfor du bør heie på Fornebu – men likevel stille spørsmål

Fornebu er i ferd med å bli noe helt unikt. Ikke bare i norsk sammenheng, men i europeisk målestokk.

Et område som en gang var flyplass er i dag på vei til å romme 11.000 boliger, 30.000 arbeidsplasser, en ny T-banelinje og milevis med turstier, parker og møteplasser.

Likevel: Mange som bor her føler at utviklingen går for fort, for stille – eller forbi dem.

Og det er kanskje ikke så rart.

🤫 Fornebu-prosjektet skjer i det stille

Arthur Wøhni, tidligere Fornebu-sjef i Bærum kommune, sier det rett ut i sin nye bok:

– Vi har gjort veldig mye bra på Fornebu. Problemet er at nesten ingen vet det.

Han mener Bærum kommune har vært altfor dårlig til å kommunisere fremgangen, kompleksiteten og visjonen bak prosjektet. I stedet har Fornebu blitt noe som skjer i bakgrunnen – mens folk flest opplever brakkerigger, anleggstrafikk og midlertidige løsninger.

📣 Så hva gjør vi med det?

Vi tror det finnes en enkel løsning:

Vi må heie mer. Og spørre mer. Samtidig.

Fornebu trenger engasjerte innbyggere – ikke bare utbyggere, politikere og konsulenter.

Vi bør heie når det skapes gode møteplasser, attraktive hjem og et lokalmiljø hvor barn, ungdom og eldre kan leve gode liv.

Men vi bør også stille spørsmål:

  • Når kommer de neste skolene?
  • Hvordan sikres nok fritidstilbud for ungdomsbølgen som kommer?
  • Hva skjer med trafikken når vi bikker 20.000 innbyggere?
  • Hvor er kaféene, biblioteket, kulturarenaene?

🧭 Lokale stemmer betyr noe

Fornebupulsen vil være med og løfte disse spørsmålene.

Ikke fordi vi er imot utvikling – men fordi vi vet at gode utviklingsprosjekter tåler innsyn, dialog og kritikk.

Vi vet også at det finnes mange som brenner for stedet, men som ikke vet hvor de skal henvende seg.

Vi vil gi dem en stemme.

💬 Hva vil du vite mer om?

📣 Hva lurer du på når det gjelder utviklingen på Fornebu?

🧱 Hva savner du i området ditt – eller gleder deg til skal komme?

🏙️ Er vi på rett vei – eller bygger vi for mye, for tett, for likt?

👉 Kommenter under – eller send oss en e-post på hei@fornebupulsen.no.

Vi lover å lese alt – og løfte det videre i møte med de som bestemmer.

For dette er vår felles bydel. Den fortjener både jubel – og kritiske spørsmål.

KDP3 – Hva betyr det egentlig for deg som bor på Fornebu?

Fornebu er i utvikling, det vet de fleste. Men vet du hva KDP3 er – og hvorfor den påvirker deg direkte?

KDP står for kommunedelplan, og den tredje i rekken – KDP3 – er rammene som nå styrer hvordan Fornebu formes i årene som kommer.

Kort forklart: KDP3 bestemmer hvor det skal bygges boliger, skoler, parker, næringsbygg og hvordan trafikk og kollektivtilbud skal løses.

Men det er ikke bare kart og byråkrati. Det handler om hvordan nabolaget ditt skal se ut, fungere – og føles.

🧭 Fra én flate til tre soner

Tidligere var Fornebu behandlet som én stor byggeflate. Det førte til utydelig prioritering og frykt for at området skulle ende som en søvnig drabantby med næringspark på siden.

I KDP3 ble alt endret.

Området ble delt i tre soner:

🏙️ 1. 

Byen

  • Rundt Fornebu S, tverrforbindelser og kollektivknutepunktet
  • Tett, urban bebyggelse
  • Plass for butikker, kaféer og møteplasser
  • Skal gi følelsen av sentrum

🌳 2. 

Parken

  • Midtre del av området
  • Grøntpreg, lavere byggehøyder
  • Barnehager, skoler og idrett skal integreres i bebyggelsen
  • Gir pusterom mellom det urbane og det landlige

🐦 3. 

Landet

  • Nærmest Kalvøya, Nansenparken og naturreservatene
  • Rolig, spredt boligstruktur
  • Fokus på natur, tur, rekreasjon og biologisk mangfold

🏗️ Hva betyr dette for deg i praksis?

Bor du ved Fornebu S? Da vil det mest sannsynlig bygges høyere rundt deg – med mer liv, butikker og trafikk.

Bor du nær Nansenparken? Du vil få mer grønt og ro – men også potensielt færre servicetilbud.

Har du barn? Du bør vite hvor det planlegges nye skoler og idrettsanlegg – det påvirker både trafikk og kapasitet.

👥 Derfor er KDP3 viktig – også for deg

KDP3 er ikke bare for politikere og utbyggere. Den påvirker:

  • Hvor barna dine går på skole
  • Hvor lenge du må vente på bussen
  • Hvor du handler, trener, jobber og går tur
  • Hvordan nabolaget ditt oppleves om 10 år

💬 Hva mener du om sonedelingen?

📣 Gir inndelingen i Byen, Parken og Landet mening?

✅ Er det riktig vei å gå – eller skaper det større forskjeller i området?

👉 Kommenter under – eller send oss tanker, bilder og tips om hva du ønsker deg i din sone.

Fornebupulsen skal følge utviklingen tett – men vi gjør det best sammen med deg.

10 000-er-dilemmaet: Hvor stort skal Fornebu egentlig bli?

Fornebu er i kraftig vekst. Men hvor stort er stort nok?

De fleste vet at området skal bygges ut med både boliger, næring, skole og infrastruktur – men mange blir overrasket når de hører det faktiske tallet:

Planen er 11.000 boliger og 30.000 arbeidsplasser.

Det gjør Fornebu til et av de største byutviklingsprosjektene i hele Europa.

Men det kunne blitt færre. Faktisk foreslo flere av kommunens egne aktører at det burde stoppe på 9.000.

Blant dem: tidligere Fornebu-sjef Hans Kristian Lingsom.

🔁 9.000 vs. 11.000 – en intern maktkamp

I sin nye bok «Fornebu – fra fly til by», beskriver tidligere kommunaldirektør Arthur Wøhni hvordan det lenge var en intern politisk kamp om boligtallet.

Wøhni mente Fornebu trengte en kritisk masse av boliger for å bli et velfungerende og levende sted. Han fryktet at 9.000 boliger ville føre til en halvhjertet utvikling – med døde gater, manglende kollektivgrunnlag og få møteplasser.

– Jeg er glad vi havnet på 11.000. Fornebu trenger den massen for å fungere, sier han i boken.

Lingsom var uenig. Han ønsket å holde utviklingen mer begrenset – for å sikre kvalitet, luft og lavere press på infrastruktur og natur.

🧠 Hva betyr tallene egentlig?

Så hva betyr forskjellen på 9.000 og 11.000 boliger i praksis?

Scenario 9.000 boliger 11.000 boliger
Innbyggere ca. 22.000 ca. 27.000
Skole- og barnehagebehov Lavere press Økt kapasitet nødvendig
Kollektivgrunnlag Svakere linjetilbud Bedre buss/tog-dekning
Nærbutikk/kafegrunnlag Færre tilbud Flere møteplasser
Naturinngrep Mindre arealbruk Mer fortetting

Med andre ord: Jo flere mennesker, jo mer by. Færre mennesker, jo mer bygdekarakter.

🗺️ Hvor står Fornebu nå?

Planen som gjelder i dag (KDP3) legger opp til 11.000 boliger – fordelt på tre soner: Byen, Parken og Landet. Målet er å unngå monotoni, og i stedet skape variasjon med boliger, grønne soner og næringsliv i en balansert miks.

Men utviklingen er ikke ferdig. Endringer kan fortsatt skje – og derfor er det viktig med lokal stemme i debatten.

💬 Hva tenker du?

📣 Er 11.000 boliger for mye – eller akkurat det Fornebu trenger for å bli et levende sted?

Skal vi:

✅ Satse på urbane kvaliteter – med et sterkt kollektivtilbud, kaféer og tett nabolag?

eller

🌳 Holde igjen og bevare ro, natur og lav befolkningstetthet?

👉 Kommenter hva du mener – vi løfter stemmene videre til planmyndighetene.

By eller bygdeidyll? – Politisk drakamp om Fornebus fremtid

Fornebu vokser. Det bygges skoler, boliger, kontorer og idrettsanlegg – og stadig flere flytter hit. Men i kulissene har det i mange år pågått en stille politisk kamp om hva Fornebu egentlig skal være: En pulserende bydel i vekst – eller en utvidelse av Bærums bygdeidyll?

I sin nye bok «Fornebu – fra fly til by» forteller tidligere Fornebu-sjef og kommunaldirektør Arthur Wøhni at Bærums politikere lenge var skeptiske til Fornebu-prosjektet. Mange så for seg at utviklingen ville bli en slags trojansk hest – som snek byen inn bakveien til Norges største Høyre-kommune.

– Da jeg kom fra Drammen til Bærum, ble jeg overrasket over den politiske kulturen. I Drammen fikk utbyggere mer enn de ba om. I Bærum fikk de ofte mindre, sier Wøhni.

Han peker på en dyp ideologisk forskjell: Der noen ønsket en fremtidsrettet bystruktur med høy tetthet og effektiv kollektivtransport, ønsket andre å bevare et mer lavmælt og spredt uttrykk – med lavere byggehøyder, færre boliger og mindre press.

🧭 Hva betyr dette for deg som bor her?

Denne debatten er ikke bare historisk. Den påvirker hvordan Fornebu utvikles akkurat nå – og hvordan det vil bli å bo her i årene fremover.

I dag er det vedtatt at Fornebu skal utvikles med rundt 11.000 boliger og 30.000 arbeidsplasser. Noen mener dette er helt nødvendig for å skape liv, butikker, kollektivdekning og aktivitet. Andre mener det allerede er for mye – og frykter trafikk, støy, skygge og tap av grønne områder.

Wøhni hevder at Fornebu ville blitt et dårligere sted med bare 9.000 boliger. Han mener det trengs en “kritisk masse” for å få et levende nabolag.

🌿 Hva vil vi egentlig ha?

Spørsmålet er like aktuelt i dag som for 20 år siden:

Skal Fornebu være by eller bygd?

Vil vi ha liv og urban puls – eller stillhet og plass?

Og hva betyr det i praksis?

  • Hvor høyt skal det bygges rundt Forneburingen?
  • Skal vi ha plass til flere tusen nye beboere – eller sette ned farten?
  • Skal vi tillate kommersielle møteplasser, kafeer og utesteder – eller holde det rolig og reservert?

💬 Hva mener du?

📣 Er Fornebu i ferd med å bli for tett – eller akkurat passe levende?

👉 Kommenter under og fortell oss hva du ønsker deg for Fornebu i framtiden.

🗳️ Bør vi fortsette utbyggingen – eller bremse utviklingen?

Fornebupulsen vil gjerne høre fra deg – og kanskje sende videre signalene til de som faktisk bestemmer.

Siste skoledag i morgen – og Fornebu er klar for sommer

Torsdag markerer siste skoledag for hundrevis av elever på Storøya og Oksenøya skole. Sekker tømmes, klassebilder tas, og isen smaker litt ekstra søtt når skoleklokka ringer for siste gang før sommerferien. For mange er det et høydepunkt – men også en overgang. Nye lærere, nye trinn og for noen: nytt kapittel.

For foreldrene betyr det mer logistikk, mer fritid og en konstant balanse mellom frihet og feriekaos. Men i år er det også noen lyspunkter som gjør det litt lettere.

⚽ Fornebu FK med utsolgt fotballskole
En av årets store lokale suksesser er Fornebu FK sin sommerskole, som sparkes i gang allerede mandag neste uke. Fotballskolen er helt utsolgt, med over 150 påmeldte barn i alderen 6–12 år. Det viser hvor stort behovet er for lokale, trygge og meningsfulle aktiviteter rett etter skoleslutt.

– Vi kunne hatt dobbelt så mange plasser, men vi er opptatt av kvalitet og trygghet, sier klubbens sportslige leder.
Skolen varer hele uke 26 og 27, og barna får både fysisk aktivitet, nye venner og en sommerstart full av energi – med nærhet til hjem og lav terskel for foreldre.

🧃 En sommer på hjemmebane
Mange familier på Fornebu velger å bli hjemme i sommer, enten hele ferien eller deler av den. Da er det ekstra viktig med lokale aktiviteter – og akkurat her kan Fornebupulsen bidra.

Vi jobber med å samle og presentere det som faktisk skjer på Fornebu i sommer: åpne parker, små arrangementer, skjulte perler og lavterskeltilbud for familier. Så følg med – det kommer snart en egen sommerguide for Fornebu!

💚 En takk til lærerne og skolene
Vi må også rette en stor takk til alle lærere, assistenter, rektorer og andre ansatte som har stått i nok et skoleår med høyt trykk. For mange barn er skolen det tryggeste stedet de har – og innsatsen som legges ned i klasserommene på Fornebu fortjener all den ros den kan få.

Kanskje har du en lærer du vil takke? En assistent som har gjort en forskjell? Send oss gjerne tips – vi ønsker å løfte frem noen av historiene som ellers ikke blir fortalt.

☀️ God sommer – og del gjerne videre
Vi ønsker alle elever, foresatte og ansatte en nydelig siste skoledag og en god start på sommerferien. Og til barna som starter på fotballskolen på mandag: Vi heier på dere fra sidelinjen!

📸 Har du bilder eller øyeblikk du vil dele fra skoleavslutninger, Fornebu FK eller sommerstart? Send dem til hei@fornebupulsen.no eller tagg oss i sosiale medier.

Fornebu forandrer seg. Men det er ikke OBOS, Equinor eller Telenor som bygger fremtiden. Det er oss.

Bak hvert bygg, hver sti og hver ball som sparkes i solnedgangen, skjer det noe større:

Fornebu er i ferd med å våkne.
Ikke som et eiendomsprosjekt. Men som en levende bydel med puls.
Og det er ikke de store aktørene som skaper det alene – det er vi som bor, jobber og engasjerer oss her.

Vi ser det i fotballklubben.
Vi ser det i frivilligheten.
Vi ser det når ideer får bein å gå på.

Fornebupulsen skal være navet i alt dette.
Historiene. Menneskene. Mulighetene.
Og vi er bare så vidt startet.

🎧 Har du en idé som kan gjøre Fornebu litt råere?
📩 Ta kontakt – vi bygger dette sammen.

Fem år med kollektivplanlegging på Fornebu legges på is: Hva skjer nå?

Et forslag som kunne gitt vestre Fornebu et betydelig løft i kollektivtilbudet er nå lagt i skuffen. Etter fem års arbeid fra kommunen og Ruter, har Høyre og Arbeiderpartiet satt foten ned – og reaksjonene lar ikke vente på seg.

Planen?

Tre nye bussholdeplasser. Gang- og sykkelveier. Og en bussløsning som skulle binde sammen vestre Fornebu – et område som i dag ligger langt unna både Fornebubanen og eksisterende busslinjer. I tillegg skulle Eva Nansens vei åpnes for busstrafikk. Totalkostnad: 80–100 millioner kroner.

Resultatet?

Planen er stanset – og Forneburingen forblir uendret. Høyre og Ap peker på lokal motstand og et behov for å se an hvordan Fornebubanen vil påvirke trafikken når den åpner i 2029.

🔍 Hva var planen?

  • Forneburingen skulle utvides med 60 cm for å gi plass til busser i begge retninger.
  • Eva Nansens vei skulle åpnes for busser – til protester fra flere beboere.
  • Tre nye holdeplasser skulle betjene rundt 4000 boliger som i dag har lang vei til kollektivtilbud.
  • Gang- og sykkelvei på begge sider av Forneburingen.

Terje Hansen i kommunens plan- og bygningstjeneste har ledet arbeidet og sier det handler om å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt – helt nødvendig for at transportsystemet på Fornebu skal fungere fremover.

Hvorfor ble det stopp?

Ifølge Høyre og Ap handler det om fem ting:

  1. Innspill fra beboere
    Over 100 innspill uttrykte bekymring for støy, trafikk og barnas sikkerhet – spesielt knyttet til Eva Nansens vei.
  2. Avvente Fornebubanen
    Når banen åpner, vil store deler av dagens busstilbud kunne fases ut. Det gir mening å vente og se før man gjør nye, store inngrep.
  3. Nye mobilitetsløsninger
    Ruter jobber med selvkjørende bildeling – og Fornebu er et pilotområde. Kanskje trenger vi ikke flere busser?
  4. Ny bussterminal i Snarøyveien
    Den er på tegnebrettet. Helheten må vurderes før én del av infrastrukturen endres.
  5. Stram kommuneøkonomi
    Kostnaden på 80–100 millioner er ikke budsjettert, og kommunen har allerede store utfordringer.

🚨 Reaksjonene: – Et tilbakeslag for Fornebu

Frp og Venstre raser mot avgjørelsen.

– Dette torpederer grunnlaget for hele kommuneplanen på Fornebu, sier Frps Dag Vangsnes.

Han mener det nå vil bli vanskeligere å koble Forneburingen til andre bussruter i Bærum og frykter økt trafikk på Snarøyveien.

– Vi mister også gang- og sykkelveiene som var en viktig del av helheten, sier han.

Venstre kaller avgjørelsen dramatisk:

– Hvis vi sier nei nå, kan det ta 15 år før noe skjer, sier Venstres Hulda Tronstad.

SV støtter kritikken og mener planen er kritisk for å møte det framtidige transportbehovet.

🤔 Hva mener du?

  • Er dette riktig prioritering i en tid med stram økonomi?
  • Bør vi vente og se an Fornebubanen – eller sikre lokal kollektivdekning nå?

📩 Send oss dine tanker – eller del saken med naboen din. Fornebu formes av oss som bor her.

🌊 Miljøhelter på 6. trinn: Tok saken i egne hender for å redde Fornebukta

Hva gjør du når favorittbadeplassen din ikke lenger er trygg?

I Fornebukta har stillehavsøsters blitt et økende problem. Den fremmede arten har spredd seg så raskt at det

nå nesten ikke er mulig å bade uten badesko. Skjellene er sylskarpe, og mange steder dekker de hele sjøbunnen som et knust teppe av fare. For mange familier på Fornebu – og ikke minst barna – har dette satt en stopper for det som før var en barfotfavoritt i sommervarmen.

Men noen bestemte seg for å gjøre noe med det.

🌱 Fra klasserom til kyst: Elevene rydder opp

6. trinn ved Oksenøya skole har de siste ukene gjennomført et miljøprosjekt utenom det vanlige. Under veiledning av lærere og med støtte fra både Fornebu Vel og OBOS, har elevene tatt tak i problemet med stillehavsøsters – bokstavelig talt.

Prosjektet startet i klasserommet, der elevene lærte om fremmede arter og hvordan de påvirker det lokale økosystemet. De lærte at stillehavsøsters ikke hører hjemme her, og at arten former landskapet både over og under vann – ofte med konsekvenser for andre arter og for mennesker.

Men dette var ikke bare et prosjekt på papir.

Med midler fra Fornebu Vel og OBOS fikk elevene selv være med på å kjøpe inn nødvendig utstyr: bøtter, hansker, redskaper for å løsne østersen fra bunnen og annet nødvendig sikkerhetsutstyr.

Så bar det ned til stranden.

🐚 Med maske, mot og motivasjon

Iført gummistøvler og arbeidshansker, med bøtter og entusiasme, begynte elevene jobben med å renske deler av bukta for stillehavsøsters. Det var møysommelig arbeid, og for mange ganske fysisk krevende. Men det stoppet dem ikke.

Med hansker og stort mot, fikk flere elever hente opp skjellene direkte fra sjøbunnen.

– Det var skummelt, men kult, sier én elev.

– Jeg visste ikke at vi kunne gjøre så mye selv, sier en annen.

🌍 Når læring blir virkelighet

Prosjektet har vært en unik blanding av naturfag, samfunnsfag, miljøengasjement og praktisk arbeid. Elevene har lært om fremmede arter, om hvordan man samarbeider i praksis, og kanskje aller viktigst: at man ikke er for liten til å gjøre en forskjell.

Samtidig viser prosjektet hvor mye som er mulig når lokalmiljøet stiller opp.

Takket være støtte fra Fornebu Vel og OBOS, ble dette ikke bare et skoleprosjekt, men et ekte bidrag til nærmiljøet. Fornebubukta er nå litt tryggere, litt renere, og Fornebu er blitt litt stoltere.

💬 Fremtiden formes av handling

Dette prosjektet er et sterkt eksempel på hvordan barn og unge kan bidra til konkrete, positive endringer, når de får mulighet og støtte. Det viser også hvordan samarbeid mellom skole, frivillige og nærmiljø kan bli til mer enn bare fine ord – det kan bli til ekte handling, ekte læring og ekte verdi.

📩 Har du bilder fra prosjektet eller kjenner til andre lokale initiativ som bør løftes frem?

Vi i Fornebupulsen vil gjerne høre fra deg. Send en e-post til hei@fornebupulsen.no.